Høsten 2019 tok Marker kommune kontakt med en EPC konsulent for å høre om det var noen flere tiltak som kunne gjøres. EPC står for Energy Performance Contractor, et tiltak som støttes av Enova, en statlig tilskuddsordning for å støtte lavutslipp- og energibesparende tiltak.
- Det er ingen av referansekommunane mine som er i nærheiten av tilsvarande forbruk som i Marker, så her må det ha vore gjort ein god jobb med bygg og drift over lang tid, stadfestet konsulenten.
Konsulenten kunne videre formidle at et spesifikt forbruk var på 210 kWh/m2 i gjennomsnitt i 60 norske kommuner, og hos Marker lå det på 110 kWh/m2.
Solberg påpeker at dette ikke hadde vært slik hvis ikke Marker kommune hadde vist ham tillit og prioritert penger til enøktiltak og særlig da til SD-anlegget (Sentral Driftskontroll) som er et godt verktøy for å oppnå gode energiresultat.
- Noen bygg kan allikevel forbedres, og det er fortsatt tiltak vi kan gjøre for at det skal bli enda bedre, nevner Solberg. Men de fleste tiltak er i utgangpunktet vedlikeholdstiltak, der effekten av de også bidrar til spart energi.
På Marker Bo- og Servicesenteret selges varme til Braarud borettslag ved siden av. I kombinasjon med at varmepumpene i Bo- og Servicesenteret er bygd om, ble varmepumpene så effektive at Marker kommune nå har minimalt med utgifter til oppvarming og ventilasjon i der. Når borettslaget ble bygd var det overskuddskapasitet fra Bo- og Servicesenteret som kunne utnyttes videre og det ble lagt opp til overføring mellom byggene. Ved salg av varmenergi til borettslaget, så har de på sin side gode og forutsigbare priser på oppvarmingen, slik at både borettslaget og Marker kommune kommer godt ut av dette.
Kontroll er viktig
Det kan være luft i en radiator som gjør at et rom er kaldere enn vanlig, en ventil som har takket for seg.
– Da må man undersøke, det er ikke bare å skru opp temperaturen, for det blir ikke nødvendigvis varmere av det, forteller Solberg.
Han justerer når varmen må skrus på og slås av for at det skal være akkurat effektivt nok. Ventilasjonsanlegg er på når det er folk der, tidligere gikk det mye unødvendig. De eldste og mest energikrevende byggene som rådhuset, Ørjetun, barne- og ungdomsskolen har fått varmere innetemperaturer, noe som normalt sett tilsier økt energibruk. Men takket være gode reguleringsverktøy så er energibruken vesentlig redusert i disse byggene.
Marker kommune har utviklet et godt varmesystem, med varmepumper som henter varmeenergi fra vann fra Rødenessjøen. Når varmepumpene ikke klarer å produsere høy nok temperatur på de kaldeste dagene, så er det i hovedsak strøm som brukes for å oppnå temperaturer som må til for å få god innetemperatur i byggene.
- Det har blitt lettere de siste årene, med fjernstyring, jeg kan sitte hjemme, og ha oversikt over hva som skjer – slik at selv om jeg ikke er på jobb, så går jeg innom og sjekker. Spesielt når det er kaldt, da er det viktig å følge opp. Siden jeg tuner anlegg til å bruke minst mulig energi til enhver tid, er det ekstra viktig å følge med på de kaldeste dagene, sier Solberg.
Han sjekker fyringskurver, hvor mye varme som må produseres for å holde det varmt, hvor mye som kan reduseres og finner det ideelle punktet hvor det ikke produseres for mye varme, men det er komfortabelt nok til å ha det bra.
- Fra jeg begynte med denne jobben i Marker kommune i 2008, så har vi redusert energibruken med en tredjedel samtidig som vi har fått mer areal å varme opp. Alle skolebygg, Marker Bo- og Service senter, Markerhallen, Grimsby barnehage, dagsenteret på Ørjetun, delvis UKH, og nye Trollhaugen barnehage er i vårt styringssystem.
Vi bruker nesten ikke fyringsoljeolje i det hele tatt lenger. I de varmesentralene som bruker fyringsolje på de ekstra kalde dagene, er det konvertert til biofyringsolje. Det er bra for miljøet, forteller Solberg.
Men anlegget begynner å bli stort, og det kreves mer og mer oppfølging. Har Solberg en fridag, møtes han av flere alarmer når han logger seg på igjen. Han har også løpende kontakt med leverandører, for systemet må følges opp.
- Vi har gamle og energikrevende bygg, fra 60- og 70- tallet og allikevel får vi til lavt forbruk. Men det må følges opp hele tiden, det er alltid noe nytt som skjer, og jeg må justere, sier han.
Det blir en vane
Det er ikke bare på jobb Solberg er energismart. Hjemme følger han også opp sitt eget forbruk via en app, og styrer panel og varmepumpe med den.
- Jeg har et hus på rundt 190 kvm, men bruker mindre energi nå enn tidligere. Det samme prinsippet gjelder her, sier han, å planlegge for når man trenger varmen.
Han skrur av varmtvannsbereder på dagtid, og senker temperaturen i huset når det ikke er noen hjemme, men med mulighet for å skru på varme når det er behov. Varmtvannsberederen varmes på morgenen, og er justert etter bruk så varmen holder hele dagen- og «legionellafri». Et knappetrykk på kjøkkenveggen er det som skal til for å heve temperaturen igjen. Han har også en varmepumpe som justeres for tidsriktig oppvarming.
- Nå bruker jeg under 10 000 kWh i året, før hadde jeg 16 – 17 000 kWh og fyrte med ved i tillegg, noe jeg ikke gjør lenger, avslutter han.